Jump menu

Main content |  back to top

Begynnelsen

Marcus Samuel, grunnleggeren av Shell Transport and Trading Company

Marcus Samuel, grunnleggeren av Shell Transport and Trading Company

 For nesten 200 år siden begynte en antikkforhandler i London å importere skjell fra det fjerne østen for å utvikle en eksotisk dekor. Marcus Samuels forretning la grunnlaget for en blomstrende import-/eksportforretning som senere ble drevet av hans sønner, Markus junior og Sam.

På dette tidspunktet ble olje stort sett brukt i belysning og smøremidler og industrien var basert i Baku, Russland, med sine store lagre med olje av høy kvalitet og strategisk naturlig havn.

Revolusjonering av oljetransport

Introduksjonen av forbrenningsmotoren i 1886 førte til en oppsving i etterspørselen av transportdrivstoff. Samuel-brødrene bygget på sin ekspertise innen sjøtransport, og bestilte en flåte av dampskip til å frakte olje i bulk. De revolusjonerte oljetransport med jomfruturen til deres første tankskip, Murex.

I 1892 var Murex det første tankskipet noensinne til å krysse Suez-kanalen. Brødrenes selskap ble kalt Shell Transport and Trading Company i 1897 og brukte muslingen som logo.

Selskapet blir til Royal Dutch Shell

Shell Transports aktiviteter i Østen, kombinert med jakt på nye ressurser av olje for å redusere avhengigheten av Russland, førte den i kontakt med Royal Dutch Petrolem.

De to selskapene forente krefter i 1903 for å beskytte seg mot Standard Oils dominans. De ble fusjonert til Royal Dutch Shell Group i 1907. Shell endret sin logo til kamskjell, som brukes i dag.

Innen slutten av 1920-tallet var Shell verdens fremste oljeselskap, og leverte 11 % av verdens råolje og eide 10 % av tankskiptonnasjen.

1930-årene var vanskelige: gruppens aktiva i Mexico ble beslaglagt og tvunget til å gi generøse betingelser til den venesuelanske regjeringen da den nasjonaliserte sine oljefelt.

Utvikling etter krigen

Shell Oil's Marine drilling rig No. 10 in the Gulf of Mexico, 1950

Shells oljebrønn nr. 10, Meksikanske Gulf, 1950

Etter 2. Verdenskrig, førte freden til økning i bruk av biler, og Shell utvidet sin virksomhet til også å omfatte Afrika og Sør-Amerika. Sjøfrakt ble større og bedre drevet.

I 1947 boret Shell den første komeriselt levedyktige offshore-oljebrønnen i den meksikanske gulfen. Innen 1955 hadde Shell 300 brønner. I 1958 startet Shell produksjon i Nigeria.

Oljekrisen

I 1969 tok Ghaddafi makten i Libya, og kuttet oljeproduksjon og hevet priser. Andre produsenter truet med å gjøre det samme og Yom Kippur-krigen i 1973 førte til at krisen kulminerte. I løpet av noen uker firedoblet OPEC-landene oljeprisen og fremtvang en to måneder lang boikott. Den økonomiske effekten på Vesten var katastrofisk.

Nye ressurser

Nordsjø-plattformen

Nordsjø-plattformen

1970-tallet var merkbart for Shells utvikling av oljefeltene i Nordsjøen og Sør-Amerika. De var vanskelig og kostbart å gjøre, men viktig på grunn av de reduserte leveransene fra Midtøsten.

I 1978 fullførte Shell Cognac-boringen og produksjonsplatatformen i den meksikanske gulfen, verdens høyeste plattform ved 1100 fot.

Utvidelse

Fra midt på 1990-tallet intensiverte det offentlige søkelyset på oljeindustrien etter hvert som miljøspørsmål dukket opp. Shell ble kritisert for å kvitte seg med Brent Spar-plattformen og møtte også problemer i Nigeria. Etter hvert som det nye millenniumet startet, utvidet Shell i Kina og Russland.

I 2005 oppløste Shell sin gamle bedriftsstruktur for å skape ett enkelt, nytt selskap. Shell er fortsatt en av verdens største olje- og gassbedrifter. Vi har interesser i flytende naturgass og gass-til-væske-produkter. Vi bidrar til å utvikle bærekraftig biologisk drivstoff, og vi er involvert i vindprosjekter.

Sideverktøy