Nyheter
Forskere på oterjakt
08/10/2008
De to forskerne som rusler i sjøkanten kan ved første øyekast se ut som helt vanlige turgåere, men det er langt fra sannheten. Med blikket vendt ned mot steiner og mose, jakter de to på noe så originalt som ekskrementer fra oter.
Shell har et omfattende miljøovervåkingsprogram rundt Ormen Lange landanlegg, som omfatter hele virksomheten, og alle potensielle påvirkninger anlegget kan ha for omgivelsene rundt.
Ett av elementene i miljøovervåkingen er å se etter oterbestanden rundt anlegget nå etter oppstart, og kartlegge eventuelle endringer i denne i årene fremover. Dette gjøres fordi Nyhamna tradisjonelt har vært et hi-område for oteren, og man ønsker å se om drift av anlegget endrer på oterens bevegelser. Midlertidige resultater tyder på at oteren forsvant under byggetiden, men er nå tilbake i og rundt anlegget.
Forskere fra Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning. NINA er engasjert av Shell for å jakte på tegn (ekskrementer) fra oteren, og ut fra dette kunne gi et bilde av dagens situasjon. Dataene vil kunne brukes som sammenligningsgrunnlag i årene fremover.
Oterkartlegging er bare ett av mange elementer i miljøovervåkingsprogrammet Shell har i forbindelse med landanlegget. Det holdes også oversikt over hjorte- og rådyrstammer, samt at det jevnlig tas flora og jordprøver flere steder for kjemisk analyse.
– Ja, for å sjekke at våre utslipp til luft ikke påvirker naturen rundt oss har vi steder både på Gossen og i Fræna hvor det tas prøver, forteller miljøingeniør i Shell Keith Roebuck. Alle studier i forkant av godkjenningen av anlegget tilsier at effekten blir svært lav og ikke forventes å kunne måles.
Roebuck kan også fortelle at det gjennomføres studier under vann.
– Dette gjør vi blant annet for å forsikre oss om at det ikke innføres nye marinearter fra tankskiptrafikk, noe som kan skje ved feil behandling av ballastvann hos rederi som anløper anlegget.
Problemet med innføring av marinearter via skipsballastvann ble tatt opp i FNs sjøfartsorganisasjon på slutten av 1980 tallet. Det ble da laget ulike retningslinjer for å unngå innføring av skadelige fremmede organismer. Norge tilslutter seg nå til nye internasjonale avtaler innen ballastvann, så nytt regelverk er på vei, heldigvis for å få bedre styring på dette miljøproblemet, sier Roebuck.
Shells miljøoppfølgingsprogram omfatter i tillegg overvåking av vanntemperatur, og sammensetning av utvalgte arter i sjøen, som for eksempel blåskjell. Kilder som kan påvirke naboene, som støy og fakling er også en del av programmet.