Hovedinnhold | tilbake til toppen
Draugen
Draugen ble første oljefelt i drift nord for 62. breddegrad. Åpningen i 1993 ble derfor en milepæl i norsk oljehistorie.
Draugen-feltet har på det meste produsert ca. 225.000 fat olje i døgnet. Da feltet ble utbygd, var det planlagt en gjennomsnittlig produksjon på ca. 90.000 fat i døgnet, men både oljereservoaret og plattformen viste seg å kunne produsere mer.
Oljen blir produsert fra til sammen 11 brønner, hvorav 6 er plattformbrønner, og 5 er undervannsbrønner. Den produserte oljen blir lagret i syv lagerceller i bunnen av betongskaftet. Råolje blir lastet via en flytende lastebøye, ca 3 kilometer øst for selve plattformen.
Fakta:
Posisjon: Vest for Kristiansund
Blokknummer: 6407/9
Operatør: Norske Shell
Lisenser: Shell (26.2%), Chevron Norge (7.56%), BP Norge (18.36%), Petoro (47.88%)
Oppdaget dato: 07.09.1984
Reservoardybde: 1650
Produsjonsstart: Oktober 1993
Draugen gasseksport
Den 10. oktober 2000 startet eksporten av gass fra Draugenfeltet. Draugenfeltet eksporterer ca. 1.5 Sm3 gass daglig via en egen 78 km lang rørledning på 16" (tommer) som er knyttet til Åsgard Transportrørledning.
Garn West og Rogn Sør
Helt siden starten av oljeproduksjonen på Draugen har det vært arbeidet med å øke og forlenge produksjonen. Garn West er et område helt vest på Draugenfeltet som inneholder ca. 7.5 millioner Sm3 utvinnbar oljereserver. Til å kartlegge området ble det gjort utstrakt bruk av 4D-seismikk (4-dimensjonal). Dette har gitt meget verdifulle opplysninger om feltet og hvordan oljen beveger seg i feltet. Samtidig gir 4D-sesmikk informasjon om hvor nye brønner bør plasseres.
Garn West ble bygd ut med to undervannsbrønner og 3.3 km lang rørledning til Draugen-plattformen (subsea tie-back) og ble satt i produksjon i slutten av 2001.
I et annet område sør på Draugenfeltet; Rogn Sør, ble to undervannsbrønner boret og installert i 2002. Disse ble satt i produksjon i november 2002, og er knyttet til Draugen via Garn West med rørledning.
Verdiskaping
A/S Norske Shell jobber kontinuerlig for å skape mest mulig verdier av reservene i Draugen-feltet. Dette kommer både eierne og samfunnet til gode. Derfor vurderer man kontinuerlig boring av nye brønner for å få tilgang til lommer med hydrokarboner som ikke lar seg produsere av de eksisterende brønnene.
Høyoppløselig 4D-seismikk er tatt i bruk for å observere hvordan oljen flyter i reservoaret. Denne teknologien gjør det mulig å følge utviklingen i reservoaret langt bedre enn tidligere, samtidig som behovet for nye brønner kommer klarere fram ved å studere denne type seismikk.