Idet den første bilen kommer som et lyn opp fjellpasset mot oss, blir det klart at tasmanierne har tankene på rett sted. Frontlyktene gløder, motoren freser, eksosrøret brumler og bilen krenger hardt til den ene siden, så den andre, der veien går i sikksakk oppover. Hylene og hurraropene fra folkemengden matcher skrikene fra dekkene som feier gjennom den sylskarpe høyresvingen. Tiden er inne, Targa er i gang, og Tasmania elsker det.

Velkomstkomiteen

Der de følger dem på runden rundt øya – som knapt holder lommestørrelse med sine 326 km fra øst til vest, 306 fra nord til sør –, møter lokalbefolkningen rallydeltakerne med intet mindre enn vill begeistring.

Gjennom bysentra og landsbyer, over nakne fjell og nedenunder et altomsluttende jungeltak, langsmed piskende hav og forbi ensomme, vidstrakte vidder ved innsjøer gir Targa-tilskuerne førerne av de 300 rally-preparerte klassikerne og sportsbilene som entrer synsfeltet deres, alt de har. 

Og vi gjør det samme. Vi følger dem på alle strekkene, eller vi kommer dem i forkjøpet og stiller oss opp på forhånd for å speide etter dem, så langt det lar seg gjøre med søvn i øynene, før feltet renner gjennom Tasmanias spektakulære landskap. Ikke at det ikke er bra å starte klokken fire om morgenen. Med trafikken ikke-eksisterende har det å innta Tassies motorveier bedre effekt enn noen dobbel espresso.

En dose rallyhistorie

Targa handler ikke bare om Tasmanias mangfoldige landskap, ukjente føreres heltedåder, eller at noen store navn – som tidligere verdensmester i rallykjøring Alister McRae – kommer for å gjøre et forsøk på å få med seg vinnertrofeet. Du har bilene også.

Ford Escort Mark II-er, 911 2.7 RS-er og vellydende Alfa GTV6-er danser for øynene dine i en kaleidoskopisk forestilling som viser høydepunkt etter høydepunkt fra rallykjøringens historie opp gjennom tiårene. Kontrasten til knusende effektive Subaru Impreza WRX STi-er og Mitsubishi Evo-er er skarp. Og så har du noen av de mest halsbrekkende maskinene som produseres i dag, som Lamborghini Gallardo Superleggera eller Porsche 911 GT2.

Lyst til å ta en tur selv?

Noen av veiene slynger seg innover i fjellene, andre fyrer pilrette over brent oransje sletter, mens kystveiene omfavner dramatiske landskap av typen du bare trodde fantes på film. Det ville vært hodesprengende å få kjøre strekkene på ordentlig. Og hvorfor ikke, sett bortifra fra økonomisk rent trivielle anliggender? Rookie-rallyet for nybegynnere gir uerfarne en myk start, med tre dager i stedet for fem. Eller, hvis dette fremdeles føles for mye, gir Tour-klassen deg mulighet til å kjøre alle strekkene før konkurransefeltet, i din egen bil, uten stoppeklokke-press og uten kostnadene en spesialist-preparering av bilen ville medføre.

Men om dette likevel ikke frister, så er Tasmania med sitt varme og vennlige folk, uforglemmelige landskap og – ikke minst – de veiene, verdt det postkortet hjem mot å få avlegge øya et besøk.

Mer i Privatkunder og bilister

På veien i Norge

Få har hørt om den. Enda færre har kjørt den. Biljournalist James Mills avdekker Lysefjordens skjulte kjøreparadis: Lyseveien.

Stormvarsel

Vi tar turen til den våteste plassen i Storbritannia, og utforsker noen av Europas beste veier.