Mann kjører bil gjennom stor vanndam

Dalness er så avsidesliggende at selv fyren fra den alpine redningsgruppen ikke har hørt om den. «Dalness? Hvor er det?» Greit, det er notert: Ikke gå deg vill i Dalness. Plassen er ikke oppført i GPS-systemet vårt heller. Så tidligere denne morgenen tastet vi inn de nøyaktige GPS-koordinatene til Dalness, før vi gjorde det eneste fornuftige en bilgal med respekt for seg selv kan gjøre med en bil og en håndfull dager til disposisjon: knytte på seg skjerfet og kjøre til det herlige skotske høylandet.

På Syndflodens veier

Ifølge Storbritannias meteorologiske institutt – eller meteorologiske «kontor» – er Dalness den våteste plassen i det britiske øyriket. Til glede for alle som ikke bor her, kan den skilte med et gjennomsnittlig årlig regnfall på 3,3 meter. Til glede for oss ligger den også midt i noe av det mest spektakulære høylandslandskapet du finner.

Veiene er ikke så rent gærne, de heller – rene lapper av asfalt som strekker seg majestetisk langsmed dalbunner og spiser seg inn i sidene av ydmykende fjellkjeder. Med det velegnede økosystemet det skotske høylandet tilrettelegger med, er disse veiene noen av de beste du finner som ligger åpne for Europas kjøreoffentlighet 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Når vi først finner stedet, så er det første spørsmålet som slår oss, «Hvem måler nedbørsmengden i Dalness?» Med unntak av en liten flokk nysgjerrrige hjorter er her ikke en kjeft å se. Et kart over området rundt viser at Dalness ligger innenfor den sørvestlige grensen av National Trust for Scotlands 5.800 hektar store bevaringsområde Glencoe and Dalness.

Dalness ligger bare noen få kilometer vest for A82, mellom Fort William og Crianlarich. Det er skiltet mot Glen Etive, og den umerkede veien som slynger seg frem dit, løper om kapp med Etive-elven, som følger dalbunnen. Den brent oransje røsslyngen som gir landskapet rundt sin særegne fargetone, får seg en god skyll. Vannet øser ustanselig fra oven, og fosser nedover åssidene. Elver raser, og innsjøer skvulper høyt oppover breddene, mens kraftig vind får det til å regne horisontalt.

Veien ingensteds

Ikke engang uværet kan stoppe oss; de tomme veiene er våre. A82 er akkurat den typen vei en bil trenger for å få strukket på beina. Med sine rette strekk, slake kurver, gode sikt og velsignede variasjon i høyde tilrettelegger den med alt du trenger for å kunne nyte kjøringen i trygge omgivelser.

Du har ikke de store shoppingmulighetene her, akkurat, ikke engang for mathandling, og trafikken er like ikke-eksisterende. Vi har vanskelig for å skjønne at høylandet kan være så sparsommelig befolket. At du kan ha disse veiene og landskapet rundt helt for deg selv, gjør regionen til en av Europas skjulte perler for kjøreentusiaster.

Bil på vei ved innsjø i fjellet

Måling av Shell V-Power Nitro+

Noen advarende ord, dog: Hold et våkent øye med drivstoffmåleren. Glasgow eller Fort William er de nærmeste stedene der du kan fylle, så hvis du skal hit, sørg for å fylle opp med det beste ytelsesdrivstoffet vårt, Shell V-Power Nitro+,  i Glasgow før du våger deg lenger nord.

Da vi trenger mer drivstoff og stopper for å fylle opp tanken, spør damen bak disken på bensinstasjonen hvor vi skal hen. «Dalness?» spør hun. «Aldri hørt om det.» Når jeg forteller henne at det er den våteste plassen i Storbritannia, tar den skotske stoltheten hennes overhånd: «Nei, dét kan ikke stemme! Fort William er våtest. Andre steder måler de regnet i millimeter; her måler vi det i fot!»

Vi stopper ved Kingshouse, et gammelt fort med ulmende kullbål og vegger som kunne fortalt historier du ville fått frysninger på ryggen av. Sconesene kunne fødd en hel hær, men vi er de eneste gjestene. Det minner oss om hvordan god timing – sent på høsten eller tidlig på våren – gjør at du kan få fritt utløp for kjørelidenskapen på noen av Europas mest spennende veier.

På tide med en siste ladning moro. Hvem bryr seg om det brygger opp til storm i horisonten?

Neste gang du har tenkt deg utenfor allfarvei, fyll opp tanken med Shell V-Power Nitro+, designet for å beskytte mot smørjedannelse og korrosjon.*

Utforsk mer om Shell V-Power

 *De faktiske fordelene kan variere med bilen, bilens alder, kjøreforholdene og førerens kjørestil.

Mer i Privatkunder og bilister

Djevelens strekk

Veirallyet Targa Tasmania er i sannhet en helvetes kjøretur. Det selvutnevnte «ultimate asfaltrallyet» runder øya utenfor det østre hjørnet av Australia.

Beryktede B500

Vi befinner oss i Tyskland, på B500 – «B» som i «beryktet», og «B» som i navnet på stedet: Baden-Baden. Forfatter Geoff Hill avgjør om dette er Europas beste vei for sykkelkjøring.