Skrive en kjøreberetning fra Amsterdam, syklenes by? En by hovedsakelig satt sammen av kanaler? Er noen i ferd med å spille meg et ondskapsfullt puss? Heldigvis ikke; slikt spøker man ikke med. Hva gjelder hensikten bak det hele – vel, det er bare én måte å finne dét ut på …

Grunnen til at sykkelen er det regjerende fremkomstmiddel i byen, er ganske enkelt den at på to hjul kan du plinge deg gjennom de smaleste gater, mens i bil er du fastlåst i sneglefart, fanget i en gigantisk trepunktssving som går rundt en by der det går sport i å holde automobilen på avstand.

Men jeg har alltid likt utfordringer, og setter meg i en kompakt, lett adrenalintilførende toseters sportsbil, rede til å vise de gærne treningsfanatikerne, så de virkelig får trimmet treningsskoa sine – samtidig som jeg holder meg god og varm skulle det bestemme seg for å regne.

Oosteliijke Obstruksjon

Mitt første møte med byens tohjulede innbyggere finner sted mens jeg lesser av bagasjen utenfor hotellet mitt, Lloyd, i det hippe, østre havneområdet. Det går noen minutter før jeg skjønner at jeg har blitt en mobil rundkjøring, og får fremdriften på sykkelstien til midlertidig å gå i stå. Veien er helt strak i minst en halv kilometer på begge sider av hotellet, så hvordan de klarte å ikke se meg, må gudene vite. Men jeg innser raskt at den som er dum nok til å våge seg inn på sykkelstien, uunngåelig vil bli utpekt som syklistmishandler, med internasjonalt gjenkjennelige utropsord .

Det er skumring her på Oostelijke Handelskade, den 2 km lange øya hotellet mitt ligger på. Jeg starter motoren og setter kursen mot sentrum av byen. Jeg cruiser forbi noen gamle lagerbygninger, hvorav de fleste er bygget sent på 1700-tallet og oppkalt etter landene skipene og dampbåtene skulle seile til. Men disse lagerbygningene er sakte i ferd med å forsvinne og bli erstattet av ultramoderne designbygg, blant annet det utrolig flotte Muziekgebouw konserthus, en drøm av glass og betong. Jeg kjører inn til siden for å betrakte det.

I det fjerne skimter jeg Nemo, Renzo Pianos skipslignende vitenskapsmuseum, som stikker høyt opp av dette ellers praktisk talt flate bybildet. Men det er så mye mer å se, så jeg cruiser videre, akkompagnert av syklister og trikker, under en klar, hvit måne. Mange av Amsterdams innbyggere er i ferd med å rømme byen for helgen, for å komme tilbake når den er over, som flo og fjære renner de sakte ut og inn igjen.

Stjerneklar natt

Jeg drar videre til Prinsengracht, der jeg finner Anne Frank-huset, som ble utvidet i 1999. Her, klokken fire om morgenen, forstyrrer kun krusningene fra en passerende svane speilingen av huset i vannet. Så stille og fredelig det er. Det nærliggende Jordaan, derimot, er et Mekka av kafeer, kunstgallerier og atelierer, og selv på denne tiden av døgnet smetter bydelens innbyggere inn og ut av dørene. Mens andre innbyggere i byen fortsetter å sove, setter jeg kursen mot en annen kunstsone: mote- og museumskvarteret, med Van Gogh-museet plassert sentralt i parken, langsmed Paulus Potterstraat.

En glipe av daggry åpner seg opp over meg, som en stripe av blek-blek lilla på den blekksvarte nattehimmelen. Der jeg sitter i min lune hule i bilen og cruiser de brosteinsbelagte gatene rundt Rijksmuseum, er dette en koselig plass å være, trass i den for øyeblikket ujevne overflaten jeg beveger meg på. Jeg kjører også uansett snart av den og fortsetter videre nedover Stadhouderskade, som plutselig er full av syklende på vei til jobb, trikker og busser. Da jeg krysser Binnenamstel-kanalen med sine broer som van Gogh har gjort så berømte, føles det som jeg har steget inn i et av kunsterens malerier.

Nå åpner butikker, "Stengt"-skilt tas av dører, og Amsterdam våkner i skinnet fra morgensolen.  Frokosten kaller, og det gjør også veien hjem – dessverre; jeg liker Amsterdam og innbyggerne dens. Det er mange måter å se byen på, men å gjøre det om natten i en bil som kan stille med varme og komfort, må være den beste.

Mer i Privatkunder og bilister

Brugge

Klassiske Brugge er kjent for sine små trange gater og gåsoner. Så hvordan skulle biljournalist Luke Ponsford klare å finne en knakende god rute?

London

Utforsk London i grålysningen – fjernt fra rushtidsavgifter og trafikkork