Jeg føler meg som sokkene mine må føle seg i vaskemaskinen. Etter seks timer med ro og nær total ensomhet på tollveien fra Tanger til Marrakech, er det et sjokk å komme inn i Marokkos mest spennende by. Trafikken bygger seg ganske sakte opp etter at motorveien slutter. Først har noen nye varebiler dukket opp, deretter en uskyldig liten strøm av mopeder med store hjul, og nå et virvlende fossefall av menneskehet på to- og firhjulinger.

Motorsykkel langs veien

Fra Málaga til Marokko

Unge kvinner på gaten stirrer. Middelaldrende menn smiler, og scootere summer fremdeles med gasshåndtaket i stopp-posisjon, men de gir meg litt ekstra rom. For hver halve kilometer jeg nærmer meg medinaen – den gamle, muromgitte delen av byen –, blir gatebildet mer og mer hektisk. Veien er en tofils motorvei, og selv om de fleste rudimentære trafikkregler respekteres, regjerer for øvrig en u-landsinspirert frihet til å gå frem som man vil.

Medina-området i Marrakech

Alt flyter, og nesten ingen bruker hjelm, samtidig som ethvert kjøretøy skjærer frem og tilbake som i et forsøk på å opprettholde evig bevegelse. Så dukker et esel og kjerre opp traskende i feil retning oppover veien med et taktfast «klipp, klopp, klipp, klopp» – og store, hårete ører og uttrykksløse øyne konfronterer den møtende trafikken.

Det er dette jeg elsker med Marrakech. Det er by full av kjas og mas, farge og kultur, og kaoset egner seg perfekt til å få seg sitt livs motorsykkeltur. For mindre enn 24 timer siden hentet jeg sykkelen i Málaga, sør i Spania. Nå kjører jeg gjennom en eksotisk, fremmed by, og suger til meg syn etter syn jeg aldri vil glemme. Nå ender veien jeg kjører på, i et kryss med tre andre, og den høye, imponerende muren rundt medinaen tårner seg opp foran meg. Jeg trekker puster dypt, så kjører jeg inn.

Medinaens mylder

I medinaen blir gatene ofte smalere, noen steder er de smalnet inn til ikke stort mer en trange passasjer. Dette stopper alle bortsett fra de mest standhaftig biler, men ikke syklene og scooterne. Og ikke meg. Det er derfor en motorsykkel er det perfekte middel til å utforske Marrakech med: Ingen områder er forbudte for sykler.

Om det større Marrakech-området virket vanvittig, er intensiteten og kontrasten innenfor medinaen skrudd opp på 11. Jeg ledes inn i en gate linet opp med boder og fullpakket med store og små marokkanere. Selv her, der det faktisk er vanskelig å gå uten konstant å måtte endre retning for å komme forbi folk, sakker ikke scooterne farten. Likevel ser ingenting ut til å gå galt. Kun ved sjeldne anledninger heves stemmer, og da kun for et øyeblikk.

Kokk tilbereder mat

Kulturkrasj

Endelig finner jeg frem til Jemaa el-Fnaa, Marrakech' historiske sentrum. Denne plassen er ikke firkantet som en formell europeisk palazzo, men mer organisk. Jemaa el-Fnaa er full av lykkejegere og gateartister som i full offentlighet tvinger penger ut av turister. Det er menn med psykopatiske aper i bånd. Turister går frem og betaler prisen for et helt måltid for å bli avfotografert sammen med disse lidende, demente apene. Så er det musikerne, som slår løs på trommer og blåser i fløyter som lager et nasalt hvin. Å ja, og så er det kobraene.

Snart setter jeg kursen mot Palais el Badi. Støtt opp mot palassveggene ligger kasbahen. Ifølge reisehåndboken min er en kasbah «et befestet hus med tårn utstyrt med skyteskår i ett eller flere hjørner». I virkeligheten er den dog mindre imponerende enn det høres ut som, og jeg har vanskelig for å skjelne hvor denne befestningen starter og slutter. Men jeg vil så visst ikke risikere å rokke ved noe, så jeg bestemmer meg for å dra videre.

Så kjenner jeg at jeg har kjørt langt i løpet av de siste dagene, og pushet hellet mitt et langt stykke i løpet av de siste timene. Sengen i riaden lokker, og jeg er rede til å la meg friste.

Mer i Privatkunder og bilister

London

Utforsk London i grålysningen – fjernt fra rushtidsavgifter og trafikkork

Madrid

Spanias hovedstad er en hektisk by der en god natts søvn aldri går foran en god natts fest. Likevel, vi sendte biljournalist James Mills ut på jakt etter enda en skjult rute.