Å få kjøre gjennom selveste Romas gater ved nattetid er litt av en drømmenatt for meg, og jeg starter den ved å cruise mellom de to breddene av Tiber-elven, fra Trastevere til Campo de' Fiori, Piazza Navona til Pantheon, midt i Romas bankende hjerte. Jeg møter gjerne klyngen av smale gater og gåsoner for å se folk ha det gøy.

Men det er på tide å komme seg ut av den labyrinten gatene i sentrum av Roma utgjør, og peke panseret sørover. Jeg krysser Piazza Venezia og det kolossale Altare della Patria-monumentet, og Via dei Fori Imperiali åpner seg opp fremfor meg – vid, rett og tom for trafikk. Til høyre for meg ligger Det romerske forum – et slags arkeologisk Disneyland. Og idet jeg suser forbi Colosseum, som har stått her siden 700-tallet, strømmer et vell av følelser gjennom meg ved synet av denne storslagne gamle idrettsarenaen, der så mange grufulle leker har funnet sted.

Jeg har fremdeles de barokke skattene og ruinene fra imperietiden i sentrum av Roma på netthinnen når jeg ankommer EUR, det moderne distriktet som ble påbegynt under fascismen og ferdigstilt i tide til OL i 1960.

Med sine grunnformer, vidstrakte åpne rom, geometriske linjer og blendende hvite bygninger gjør det seg ypperlig som et slags naturlig filmsett, nøytralt, men samtidig særpreget. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor så mange filmer og bilreklamer er spilt inn her. Og gitt hvor imponerende stort og åpent det er, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor EUR står øverst på listen over aktuelle steder for et fremtidig Formel 1-møte i Roma. Jeg er altså på rett sted.

Ruiner av bygning i Roma i nattelys

Alle veier fører til Rom

Jeg setter kursen mot nord igjen. Det er ingen hvilken som helst by jeg befinner meg i – nei, Roma utpreger seg. Romanità, det romanske, den umiskjennelige blandingen av desillosjonert ironi og gemyttlighet, gir «den evige stad» en unik stemning. Men som enhver annen storby, som London eller Paris, er Roma også mangefasettert, med mange mikro-Roma, hver med sine egne spesielle særtrekk, som til sammen utgjør den store.

Et av disse mikrokosmosene er Testaccia, som jeg nå kan se fra Via Ostiense, etter å ha passert den gamle Cestius-pyramiden. Historisk er det et industrielt arbeiderklassedistrikt, men i dag er Testaccio hjemsted for et mangfold av barer og restauranter, og forvandlet til et av de hippeste hotspotene for romersk uteliv, i tevling med Pigneto og Ponte Milvio. Men på denne tiden er Core de Roma – romerne som representerer «hjertet av Roma» – hjemme, eller installert inne på et utested.

Selv byens historiske sentrum er tomt nå. Jeg er bare ute av bilen i noen skarve minutter, på Piazza di Spagna, og etter en kort spasertur ankommer jeg utsiktspunktet på Pincio-høyden, hvorfra jeg kan se den enorme Piazza del Popolo, og bak den, hele byen. Om dagen kan Romas skjønnhet bli overskygget av støy, trafikk og horder av turister. Men om natten er hverdagsmylderet erstattet av evigheten.

Jeg går samme vei tilbake til bilen og inntar førersetet igjen. Jeg har sett mange mesterverk i løpet av denne natten, men denne byen er også et mesterverk i seg selv, et produkt av tradisjon, stil og lidenskap – ja, ekte kunst, faktisk. Og enda er det noen timer til jeg må gi slipp på den; enn så lenge er den min, bare min.

Mer i Privatkunder og bilister

San Francisco

Vi sendte biljournalist Pat Devereux ut på rundtur i San Francisco, byen som ble udødeliggjort i Bullitt, filmen fra 1968 med kongen av cool, Steve McQueen, i hovedrollen.

Tokyo

Å kjøre gjennom hovedstaden i verdens mest teknologisk avanserte nasjon er ulikt noe annet på kloden. Biljournalist Nik Berg guider oss gjennom Tokyo på byens mest berømte vei.