Japans hovedstad er en by ulik noen annen – en by full av HD, 3D, utvidet virkelighet og roboter, kort sagt verdens teknologihovedstad.

Tokyo sett fra oven

Selv om natten er Tokyos gater overfylt. Byen oser av energi 24 timer i døgnet. Men det finnes en måte å komme unna trafikken på og likevel få med seg severdighetene: Shuto ekspressvei. Vi snakker om et nettverk av opphøyde motorveier som sjelden er mer enn to filer brede. Det er på disse veiene jeg befinner meg nå og må bruke kontrollert akselerasjon, bremsing og styring for å hanskes med de krappe kurver, stigninger og fallene til Tokyos hovedåre.

Det er en bomvei, og når natten faller på og pendlertrafikken har gitt seg, er den i stor grad forlatt. Taxisjåfører og lokalbefolkningen så nok helst at de hadde sluppet å betale avgiften på 900 yen bare for å få lov til å kjøre den. Men jeg betaler gladelig.

Intet rom for distraksjoner

Jeg tar påkjøringsrampen i Shibuya – det vil si, jeg tror det er Shibuya, siden GPS-en egentlig bare får meg til å føle meg helt lost. Til venstre for meg ligger motedistriktet Harajuku, med sine gater befolket av unge kvinner kledd i de underligste, nærmest utenomjordiske motestiler som får deg til å lure på om du drømmer.

Men i kveld kjører jeg bare rakt forbi dem, kun fokusert på denne utrolige veien.

Mens Paris har sin Périphérique og Los Angeles sine flotte motorveier, er Shuto en del av Tokyo på en helt annen måte enn noen annen vei er en del av byen sin. Opprinnelig bygget til OL i 1964 følger den en serie tildekte elver som fletter sammen metropolen under overflaten. Den sentrale ringveien er enten opphøyd over eller begravet under gatene, og tallrike årer forsyner den kontinuerlig med nye kjøredoninger.

Der de mange forsyningsårene møtes, tvinner vidunderlige veistriper seg sammen og danner komplekse, intrikate flerplanskryss høyt over bakkeplan. Disse trafikkmaskinene utgjør ikke bare heftige navigasjonstester, men også tunge treningsøkter for bremser, fjæringsoppheng og styring.

Shutos kurver er kompromissløse av natur og fortsetter å overraske meg. Skarpe hjørner dukker brått opp og krever et skarpt kjøreinstinkt.

Tokyos tekniske lekeplass

Med Roppongi like ved fortsetter jeg mot de skarpe lysene fra Ginza. Under meg ligger en imponerende samling butikker og utstillingslokaler fulle av alt fra de nyeste superbiler til banebrytende elektroniske innretninger. Ginzas gater er utstyrt med over 1.000 RFID-brikker for radiofrekvensidentifikasjon som gjør dem til en lekeplass for AR, såkalt utvidet virkelighet. Hvis Tokyo er verdens tekniske hovedstad, er Giza den tekniske hovedstaden i Tokyo.

Jeg passerer Keiserpalassets mørke hager før jeg dykker under jorden forbi Tokyo sentralstasjon. Denne undergrunnssalen utgjør det perfekte auditorium for å stille ut lyden fra en hvilken som helst motor. Pliktoppfyllende som jeg er, og som jeg jo bare pent er nødt til å gjøre, ruller jeg ned vinduene for å nyte det rungende brølet fra motoren min til fulle.

Prøvelsen å overleve Shuto

Jeg har kommet til det punkt at jeg må ta en U-sving og sette kursen sørover for å få med meg en bit av Shutos beryktede havnerute. Det er fortsatt ganske stille når jeg krysser Regnbuebroen – oppkalt etter de mangefargede solcelledrevne lysene sine – som spenner over Tokyobukta. Jeg stopper på halvveien ved bensinstasjonen i Shibaura.

På tross av at det er sent, brummer det i lyden av forbrenningsmotorer i parkeringsanlegget. Skyliner og NSX-er strømmer inn og ut, med førere klyvende ut av kupeene for å beundre maskinvidunderne sine. Så dukker en patruljebil opp, med to trafikkonstabler inni som har på seg hjelm – noe jeg aldri har sett før, men som når alt kommer til alt, sikkert ikke er så dumt, med tanke på Shutos kompromissløse karakter.

Nå som jeg har hamlet opp med alt Shuto har kastet meg ut i, kjenner jeg det er på tide å komme seg til sengs. Hvis jeg bare kan få den GPS-en til å vise meg veien tilbake til hotellet. Teknologi, hah?

Mer i Privatkunder og bilister

San Francisco

Vi sendte biljournalist Pat Devereux ut på rundtur i San Francisco, byen som ble udødeliggjort i Bullitt, filmen fra 1968 med kongen av cool, Steve McQueen, i hovedrollen.

Warszawa

Med en økonomi i oppsving og en nasjonal stolthet på et historisk toppnivå er Polens stjerne i fremmarsj. Vi sendte lokale journalist Maciej Pertynski ut på nattetur i hovedstaden, Warszawa. Han gjenoppdaget en by som har blitt myndig.