Det er gått nesten 25 år etter sosialismens retrett, og sentrum av Warszawa summer. Summer av barer. Summer av restauranter. Summer av folk. Det virker passende å utforske byens gater side om side med Warszawas innbyggere, mens de fordyper seg i egen fortid, og feirer den kulturelle identiteten til en by som er i ferd med å gjennomgå en personlighetsendring.

Der jeg kjører gjennom hjertet av Warszawa styrer jeg, og observerer, med ekstra vaktsomhet. Ikke på grunn av det blekksvarte lyset eller mengden av natteranglende museumsgjengere, men på grunn av museumsgjenstandene jeg deler vei med; i natt danner midlertidig gjenoppståtte veterantrikker- og busser, og kavalkader av historiske biler, et sjarmerende bakteppe.

Folk på restaurant

Polsk stolthet

Det er gått over 20 år siden min tid som student her i denne før så søvnige sosialistbyen. Og det er nesten så jeg ikke kan tro hvor mye Warszawa har forandret seg. I dag yrer Polens hovedstad av liv til enhver tid, natt som dag. Jeg hadde aldri trodd det skulle kunne være mulig.

Men i natt innser jeg at denne tidligere provinsbyen ved grensen av Østblokken har begynt å blomstre og er i ferd med å vokse seg stor og sterk. Hvor ellers i verden finner du en slik blanding av stiler, en slik arkitektonisk eklektisisme, som du finner i sentrum av Warszawa? Her er sosialrealisme blandet med art nouveau og ekte perler fra barokken. I Kultur- og vitenskapspalasset, selv om det av lokalbefolkningen blir ansett for ikke å være spesielt bemerkelsesverdig, og til og med mislikt av enkelte, har du et enestående eksempel på stalinistisk arkitektur, noe som er sjelden utenfor det tidligere Sovjetunionen.

Vi glir videre, nedover den kongelige ruten og inn i Powiśle-distriktet, der lyden av jazz, rock eller blues dukker frem fra de åpne bardørene og lokker forbigående inn. Men det er først da jeg kjører gjennom Gamlebyen, Stare Miasto, og Nybyen, Nowe Miasto, at jeg innser at New York ikke er den eneste byen som aldri sover. Den eneste forskjellen er at i New York er ikke arkitekturen på langt nær så selvmotsigende.

Bil i gaten ved midnatt

Warszawa i et nytt lys

Det er rart å tenke på, men gatebelysning er egentlig noe ganske nytt for en by der du en gang måtte ha med deg lommelykt for å kunne navigere i gatene om natten – selv ikke-røykere pleide å gå med fyrstikker i lommen, så de fant frem til busstoppet i bekmørket. I dag er Warszawa velopplyst og vennlig om natten; det varme lyset fra gatelyktene lyser opp hvert hjørne.

Selv om jeg fremdeles deler vei med et knippe andre biler – det blir ikke ordentlig stille før mellom fire og fem om morgenen –, kjører jeg over begge broene for å ta disse praktfulle byggverkene i nærmere øyesyn. Det er akkurat nok lys til å nyte utsynet, der de funklende lysene fra byen glitrer på elven som stjerner på himmelen.

To skråstagbroer er spesielt sjarmerende: Świętokrzyski og Siekierkowski, selv om kunstneriske sjeler vel å merke vil bli like begeistret over Poniatowskiego-broen. De nifst opplyste stålstrukturene under overbygningen, som er ganske sjeldne, gjør et uslettelig inntrykk.

Innen jeg avrunder denne skjulte ruten i Warszawa, er solen allerede i ferd med å varme opp gatene, og minner meg om at jeg har gått glipp av en natts søvn. Men jeg føler meg ikke dårlig. Der jeg setter kursen hjemover, føler jeg meg oppkvikket av vitenen om at denne byen som engang var en ødemark turistmessig, nå har noe for alle. Prøv selv en gang. Du blir neppe skuffet.

Mer i Privatkunder og bilister

San Francisco

Vi sendte biljournalist Pat Devereux ut på rundtur i San Francisco, byen som ble udødeliggjort i Bullitt, filmen fra 1968 med kongen av cool, Steve McQueen, i hovedrollen.

Tokyo

Å kjøre gjennom hovedstaden i verdens mest teknologisk avanserte nasjon er ulikt noe annet på kloden. Biljournalist Nik Berg guider oss gjennom Tokyo på byens mest berømte vei.