Raske Fakta

Ormen Lange two workers on stairs
  • Ormen Lange er Norges nest største gassfelt. Ved utbyggingen var dette norges til da dypeste felt, på 850 til 1100 meters havdyp.
  • Ormen Lange har ingen plattform eller installasjoner på havoverflaten. Alt offshore produksjonsutstyr er lokalisert på havbunnen, ca 120 kilometer nordvest for Kristiansund i Norskehavet.
  • Dette havområdet kan ha ekstreme vind og bølgeforhold. Ved havbunnen kan sjøvannet holde minusgrader.
  • Fire brønnrammer er installert på feltet. Hver ramme kan romme 8 brønner.
  • Brønnstrømmen fra Ormen Lange blir prosessert på Nyhamna. Gassen eksporteres gjennom Langeled, som har mottakspunkt i Easington i England. Via knutepunkt i Nordsjøen kan gass fra Langeled også rutes andre steder.
  • På platåproduksjon forsynte Ormen Lange mer enn 25 % av Storbritannias gassforbruk. Introduksjonen av Ormen Lange bidro til å plassere Norge som verdens andre største gasseksportør etter Russland.
  • Både utbyggingen og den videre utviklingen av Ormen Lange består av store delprosjekter som krever ny teknologi og innovasjon.
  • I 2021 besluttet lisenspartnerne offshore kompresjon for Ormen Lange. To kompressorstasjoner som håndterer rikgass skal installeres på havbunnen nær brønnhodene. Prosjektet er designet for kunne produsere ytterligere 30-50 milliarder kubikkmeter naturgass fra Ormen Lange. Dette er forventet å øke feltets utvinningsgrad fra 75 til 85 prosent.
  • Lisenspartnerne i Ormen Lange er Shell (operatør), Equinor, Petoro, PGNiG og Vår Energi.

Utbyggingen

Ormen Lange er det største industriprosjektet i Norge noensinne og Nyhamna var i utbyggingsperioden landets største industriarbeidsplass. Til sammen medvirket 20.000 personer fra over 50 land i utbyggingen. Hydro var operatør for utbyggingen, mens Shell fikk operatøransvaret for driften og tok over anlegget 1. desember 2007.

Utbyggingen år for år

2004 Anleggsstart

16. april blir første spadestikk på anleggsområdet på Nyhamna tatt. Norges største utbyggingsprosjekt er i gang. I september samme år jobbes det døgnet rundt for å sprenge ut de store fjellhallene for lagring av lettolje. 2,4 millioner kubikkmeter stein blir sprengt ut i løpet av halvannet år.

2005 Betongåret

Anlegget på Nyhamna begynner å ta form. Fundamenter for bygninger og utstyr støpes, betongsøyler skyter i været og kabelgater legges. 200.000 kubikkmeter betong benyttes i støpe- og betongarbeidet dette året. Boreskipet West Navigator starter boringen av den første brønnen på Ormen Lange-feltet.

2006 Røråret

Totalt 30.000 tonn stål går med til rørkonstruksjonene på anlegget. Med nesten 3.000 rom er anleggshotellet på Nyhamna et av verdens største overnattingssteder denne sommeren. I tillegg må hurtigruteskip leies inn for å sikre senger til alle arbeiderne. I oktober er det offisiell åpning av gassrørledningen Langeled-Sør i Easington i England.

2007 Ferdigstillelsesåret

Anlegget gjøres ferdig, testes og settes i drift. Torsdag 13.september klokken 11:02 starter gassproduksjonen fra Ormen Lange-feltet.

Under Vann

ormen-lange-under-vann

Gassen produseres fra brønnrammer som ligger fra 850 til 950 meter under havoverflaten, og prosesseres på landanlegget på Nyhamna, 120 kilometer fra feltet. Gassen fra Ormen Lange eksporteres til Storbritannia gjennom Langeled, en av verdens lengste undersjøiske rørledninger.

A) Nyhamna Landanlegg

B) Storegga

En av de store utfordringene ved utbyggingen var å legge rørene over Storegga, som er en flere hundre

meter stupbratt raskant.

C) Boreskip

Boreskipet West Navigator borer verdens største gass-brønner på Ormen Lange.

D) Rørledningssystem

Gassen fraktes i rør fra reservoaret i Norskehavet inn til landanlegget på Nyhamna.

E) Brønnrammene

Brønnene bores igjennom brønnrammene som står på nesten tusen meters havdyp.

F) Brønnene

Hver brønnramme kan støtte opptil åtte brønner.

G) Reservoaret

Reservoaret dekker et område på cirka 350 km2 og ligger ca 3.000 meter under havoverflaten.

H) Langeled

Eksportrørledningen Langeled består av 100.000 rør, og går fra Nyhamna til Easington i England. Hvert rør er tolv meter langt og veier opp mot 25 tonn.

På Land

ormen-lange-pa-land.jpeg

1) Landfallet

I landfallet knyttes landanlegget sammen med installasjonene til havs. Alle rør ut fra og inn til anlegget går gjennom landfallet: Rør med frostvæske ut til feltet, gassrør inn til anlegget og gassrør ut (Langeled). Kontrollkabler til brønnene på havbunnen går også ut her.

2) Væskefangeren

Her starter prosessen med å skille gass og væske fra hverandre. Til dette brukes naturens eget prinsipp. Gass stiger opp og samles i store, vertikale rør. Lettolje og vann samles i bunnen av den hellende rørkonstruksjonen.

3) Turboekspander og tørketårn

Disse systemene tørker gassen. I tørketårnet fjernes vannet mens rester av lettolje fjernes i turboekspanderen ved hjelp av trykk- og temperaturfall. Gassen som er igjen er væskefri, og kalles tørrgass.

4) Kompressor

Det som driver gassen gjennom rørledningen til England, er trykket på gassen. Derfor må gassen komprimeres. Ut fra anlegget har gassen et trykk på 230 bar.

5) Hovedseparator

Mens gassen sendes videre til England, havner væskene i en stor tank, hovedseparatoren. Vann og frostvæske er tyngre enn olje og havner nederst mens lettoljen legger seg øverst. Frostvæsken går til punkt 6, vannet ledes til punkt 7 og lettoljen til punkt 8.

6) Frostvæskeanlegg

Temperaturen i reservoaret er hele 96 grader, mens det på havbunnen er minusgrader. Dermed må det tilsettes frostvæske for å forhindre isdannelse i rørene. Frostvæsken resirkuleres i gjenvinningsanlegget på punkt 6 b.

7) Renseanlegg

Her renses vannet fra reservoaret. Dette kan inneholde rester av både olje og frostvæske. Et biokjemisk renseanlegg med spesialiserte bakterier spiser gjenværende hydrokarboner, og renser således vannet før det slippes ut igjen.

8) Fjellhaller

Under bakken ligger to store fjellhaller, såkalte kaverner. Her lagres lettoljen direkte i fjellgrunnen. Grunnvann danner overtrykk rundt fjellhallene, og sørger for at lettoljen ikke lekker ut.

9) Eksportkai

Herfra frakter tankbåter lettolje til raffinerier over hele verden. Lettoljen brukes til å lage ulike oljeprodukter som bensin, asfalt og plast.

10) Flammetårn

Flammetårnet er 65 meter høyt og fungerer som sikkerhetsventil på Nyhamna. Det steinlagte området rundt er sikkerhetssonen.

11) Testbasseng undervannkompresjon

Testbasseng for et fullskala kompresjonstog samt en prosessmodul som kan simulerere forholdene på havbunnen.

12) Kontrollrom og administrasjon

Det hele styres og overvåkes fra kontrollrommet i administrasjonsbygget. Bygget rommer også laboratorium, simulator, verksted og beredskapsstasjon.

Sikkerhet i Ormen Lange

Verken mennesker eller miljø skal skades som følge av Shells aktiviteter. Og i utforming og planlegging av Ormen Lange har vi tatt en rekke forhåndsregler for å sikre våre ansatte, naboer og nærmiljøet.

Landanlegget til Ormen Lange er utformet med tanke på å redusere sannsynlighet for lekkasjer og ulykkesituasjoner.

Sikkerhetstiltakene består blant annet av systemer som sørger for automatisk nedstenging og brannslokking ved lekkasjer eller brann. Anlegget er også utstyrt med målere og sensorer som skal avdekke uregelmessigheter i systemene.

For å redusere muligheten for skader er Ormen Lange-anlegget også plassert i god avstand fra bebyggelse. Det er satt opp sikkerhetssoner rundt anlegget på alle kanter, for å sikre at eventuelle uønskede hendelser ikke skal påvirke naboer.

Alltid beredt

Som operatør av Ormen Lange er det A/S Norske Shell som har beredskapsansvaret for anlegget på Nyhamna og boreoperasjonene i Norskehavet.

En omfattende beredskapsorganisasjon er til en hver tid er beredt til å mobilisere dersom en ulykke skulle inntreffe. Beredskapsorganisasjonene i Kristiansund og på Nyhamna øver flere ganger i året på ulike ulykkescenarioer for å best mulig kunne håndtere eventuelle ulykker og uønsket hendelser.

I disse øvelsene deltar også ulike myndighetsinstanser som politi og ambulansetjenester, samt beredskapsorgan som blant annet Hovedredningssentralen og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO).

Mer innen om oss

Ledelse

Se oversikten over hvem som sitter i Norske Shells ledergruppe og les om våre toppledere i Norge.

Dette gjør vi

Shell er et globalt konsern som består av energi- og petrokjemiselskaper. I Norge har vi omkring 500 ansatte.